Vi har alle erfaringer med misforståelser som kan oppstå når ulike kulturer møtes, og vi misjonærer elsker å fortelle om alt det som skjer ute på misjonsmarken. Men den kollisjonen jeg nå vil snakke med deg om er når lyset møter mørket – og mørket må vike.
Vi har alle erfaringer med misforståelser som kan oppstå når ulike kulturer møtes, og vi misjonærer elsker å fortelle om alt det som skjer ute på misjonsmarken. Men den kollisjonen jeg nå vil snakke med deg om er når lyset møter mørket – og mørket må vike.
Alle misjonærer bærer med seg og deler fortellinger om situasjoner de har stått i, der ulike kulturer møtes og det oppstår misforståelser. Noen komiske, andre tragiske. Også jeg har selvsagt flere slike hendelser fra mitt liv og min tjeneste, som jeg gjerne deler. Jeg kunne fortelle om da jeg var i Guinea for et drøyt år siden og vår trofaste kokke syntes vi spiste for lite, hvorpå hun i sin omsorg gikk på nettet og søkte opp svenske oppskrifter.
Dagen etter ble det servert pannekjøtt med potetmos og løksaus til middag. En utsøkt middag til tross for at hun hadde lagt inn et kokt egg i pannekjøttet istedenfor å blande egget med kjøttfarsen. Godt var det, men kanskje litt uventet. Jeg kunne også ha fortalt om da jeg en gang skulle på et kveldsmøte og den lokale pastoren foreslo at vi skulle reise en time før møtet skulle starte, selv om det tok drøyt to timer å kjøre dit. Min skandinaviske sort/ hvitt- hjerne hadde store problemer med å forstå dette, mens pastoren på sin side syntes det var unødvendig at vi kom på tiden, fordi de gudstjenestebesøkende trolig også ville komme for sent. Men den beste historien, den som gjentar seg på hver eneste misjonsaksjon, er den som er selve kjernen i misjonsoppdraget; nemlig utbredelse av Guds rike.
Den kollisjonen som skjer når Guds rikes kultur møter fienden, lyset møter mørket, når nåde møter loviskhet, når frihet møter bundethet, når frelse møter synd og korsets seier får ennå en anledning til å bli feiret! Og det er med glede i både hjerte og sinn at jeg nå gir deg ennå en seiers-rapport fra misjonsfeltet. Jeg kom nettopp hjem fra en misjonsreise til Assam i India der vi hadde kampanje og lederkonferanse for lokale troende i en by som er både industrisenter og handelssentrum. Her er det en rekke større abrikker dit folk reiser fra flere deler av Assam for å arbeide. En stor markedsplass lokker besøkende fra et stort område. De kommer dit for å handle klær, mat, dyr og redskap. På et sted ikke langt fra dette markedet fikk jeg nåde til å forkynne evangeliet om riket, til et vitnesbyrd dels for de som bor i byen, men også for tilreisende arbeidere og besøkende på markedet. Flere unådde stammer var representert på kampanjen, som samlet rundt 1500 personer. 275 av disse valgte å søke frelse hos Jesus. Det er så fantastisk å få være med når Guds rike utbres og se hvordan mennesker får et møte med Jesus. De kommer fra forskjellig bakgrunn, ulike stammer, religioner og kulturer. Men så møter det et nytt rike; et rike som ikke er av denne verden, et rike som varer evig. Jeg husker spesielt den siste kvelden da en hindu-familie kom frem til scenen med sin datter som var døv på det ene øret. De bodde i byen og hadde kommet til kampanjen med håp om at datteren skulle bli helbredet, og de hadde ingen som helst planer om å bytte religion.
Vi ba for datteren og hun fikk hørselen tilbake og kunne høre tydelig og klart på begge ørene! Den lille jenta vitnet for folkemengden, som feiret mirakelet med glede. Men det aller beste var at hun og hennes foreldre fikk et møte med Jesus og gikk derfra som Guds barn. Jeg tenker også på en mann som levde etter en naturreligion som stammen hans hadde dyrket i generasjoner. De tilber tre og steiner og har ingen hellig skrift. Han hadde via en venn hørt om Jesus, men visste ikke mye om ham før han i nysgjerrighet tok kontakt med en pastor. Etter å ha truffet pastoren ble han støtt ut av sin egen familie. Han hadde ikke tatt imot Jesus, men bare det han var nysgjerrig førte til forfølgelse. Pastoren tok nå mannen med til vår kampanje, der han kom til tro allerede første kvelden. Han hadde i en arbeidsulykke fått gass i øynene og hadde i mange år sett fire-dobbelt. Altså ikke dobbeltsyn eller trippelsyn, men firedobbelt. Han spøkte med oss og sa at han var så velsignet, fordi alt han eide hadde han fire stykker av. Vi ba for ham og øynene ble helt tilbakestilt, slik at han kunne lese uten problemer fra bibelen han nettopp hadde fått.
Ennå en gang vil jeg takke deg for ditt engasjement for misjonsoppdraget og at du står sammen med oss. I fellesskap når vi ut med evangeliet og planter nye menigheter på tidligere unådde steder rundt om i verden. I Assam takker våre medarbeidere for hver eneste innsats vi gjør for å hjelpe dem med å nå sin egen befolkning med de gode nyhetene. TAKK!