Det er mindre enn et døgn siden teamet vårt landet i Sverige, og jeg sitter nå hjemme i min sofa. Tanker, følelser og forundring over det vi fikk oppleve den siste uken fyller sinnet! Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Vi møtte en hindu-kvinne som begeistret løp inn i huset sitt for så å komme ut kledd i en fargerik drakt. Hun ønsket oss velkommen inn i huset, uvitende om at hun nå, for første gang, skulle få høre evangeliet om Jesus! Det var også en annen kvinne som inviterte oss inn i hjemmet da vi vandret på de smale stiene i åsene i Jorabat for å gå på husbsøk. Vi hadde ikke planlagt å gå til henne, men hun ba oss om å komme inn! Hun hadde forlatt den troen på Jesus som hun en gang hadde hatt og levde nå i synkretisme ( når to eller flere religioner blandes), der amuletter og åndedyrkelse var i fokus. Nå tok hun et barberblad og skar av de to amulettene som hun bar på, kastet dem på bålet og ba frelsesbønnen på nytt. På veien dit hadde jeg fått et bilde (et indre syn) av en ”stor, fet og lang orm som ble båret ut av huset”. Herren vil at vi skal bære ut ormen, tenkte jeg! Det var en rastløs kvinne vi først møtte, men etter at pionerelev Belinda hadde vitnet om Jesus, samt ytterligere undervisning om Den hellige ånd og to omganger med bønn, bekreftet kvinnen selv at hun nå hadde fred. Da vi gikk derfra snudde jeg meg for å se på huset. Nå fikk jeg se et bilde av en stor hvit due som hvilte over det.
Mine tanker går også til den nyfrelste familien som vi besøkte for å gi en oppmuntring. Hanna underviste om Guds ånd og om å høre Åndens stemme, og vi fikk be om åndsdåp for denne familien. Da brøt det løs, Guds kraft fylte en etter en, de begynte å tale i nye tunger og hadde problemer med å slutte.
Første kvelden på kampanjen kom det knapt 50 personer. Jeg ble litt skuffet må jeg innrømme. Jeg søkte Herren og lurte på hva det var som foregikk. Da fikk jeg et nytt bilde fra Herren, i form av en ennå større due som dalte ned over kampanjeplassen. ”Okei Herre, du er med oss og du er over oss og det er ikke min sak å vite tider og stunder eller vurdere antall og på hvilken måte. Vi skal forkynne, undervise og betjene, og så får du komme over oss!” Så fra at det var en liten stille flokk som møtte oss den første kvelden økte det på til at det på den siste dagen, både på formiddagsgudstjenesten og på kampanjemøtet, kom mer enn 200 personer, som uttrykte sin glede gjennom dans, sang, lovprisning og hallelujarop.
Hvilken forandring! Det er vanskelig å beskrive denne feststemningen, men det var himmelen som kom ned til oss! Guds ånd betjente folket til befrielse, helbredelse, frelse og gjenopprettelse. Jeg har vært på mange fester, men dette var en fest av et himmelsk slag, som jeg ikke finner ord for! På kampanjekveldene fikk vi se mange helbredelser, blant annet en tenåringsjente som gråt da hun skulle vitne om hvor vondt hun hadde hatt i kneet og foten, så vondt at hun ikke kunne bøye seg. Nå kunne hun bøye benet! En mann vitnet om hvordan han ringte til sin venn fordi han ville at vennen skulle bli helbredet, og det ble han! En annen kvinne fortalte at hun hadde hatt harde knuter i magen, de var nå borte.
En annen hadde hatt nakkeproblemer i over 6 måneder og var nå fri fra plagene. Et par kvinner fortalte at de hadde falt og slått seg i hoftene, men nå var smertene borte. Halleluja! Alt dette og mer som ikke det er plass til her skjedde da Guds ånd kom og vi valgte å gå. Gå Ut Mission gjennomførte en kampanje i november 2019 i en av byene et stykke fra Jorabat og vi ble invitert dit for å delta på søndagsgudstjenesten. Da vi kom dit satt 40–50 personer på bakken og på noen benker og sang lovsanger på engelsk. Grunnen til at de sang på engelsk var at de hadde medlemmer fra fem ulike stammer og engelsk var det språket de hadde felles. Det er så godt å se hva Herren gjør og hvordan han elsker oss mennesker og kaller oss inn i fellesskapet med Ham!
Denne uken ble fantastisk på så mange måter. Ikke minst det å se våre pionerelever, to unge kvinner, Sarah og Belinda, som for første gang var med på en kampanje. De møtte folk i hjemmene og underviste, betjente og ba for mennesker de møtte! Herren brukte de villige hjertene deres! Å se Maja forkynne evangeliet på en kampanje for første gang og oppleve responsen. Og hvordan alle søstrene i teamet ble trent opp; dette er misjon, dette er disippelgjøring på ordentlig! Og DU er en del av dette! DU er en årsak til at menneskene i Jorobat, i Assam, India, fikk møte himmelens Gud og at disse ungdommene fra Sverige fikk trening i å bruke sine gaver i tjeneste for Gud. Takk for at du var med og ba for oss! Gud velsigne deg rikelig!