I Assam i India, der Gå ut mission har arbeidet siden 2011, er det ennå mange unådde som skal nås, i en delstat som regnes som hinduistisk. Derimot er det to andre delstater som grenser til Assam, som er kristne, men slik har det ikke alltid vært. Mange kjenner sikkert til vekkelsen i Nagaland, som er en av disse delstatene. Der var kristne en liten minoritet frem til 1953. Da kom det flere store vekkelser i delstaten. Fremfor alt kjenner vi Sverige til den vekkelsen som brøt ut i 1976, med en bølge av mirakler, helbredelser og omvendelser. I følge kilder var denne vekkelsen et resultat av 6 års sammenhengende bønn, med flere lengre fasteperioder, der ledere og pastorer gikk sammen om å be for situasjonen i delstaten. I dag regnes 90% av befolkningen der som kristne.
Bare noen mil derfra ligger Assam, som er en annen delstat, med andre folkegrupper og andre språk, og en helt annen åndelig situasjon. En hinduistisk majoritet med fanatiske grupperinger som for hvert år blir mer og mer harde i sitt møte med både kristne og muslimer. I tillegg finnes det flere opprinnelige folkegrupper, som det er veldig vanskelig å nå, en av dem er Rabha.
Jeg har hørt mange historier fra vekkelsen i Nagaland, men ennå flere fra den i Meghalaya som brøt ut mye tidligere. William Carey virket i dette området og i kjølvannet av hans arbeid ble bibelen oversatt til flere av de stammespråkene vi i dag møter i området. Denne bevegelsen ble senere fulgt opp av amerikanske misjonærer, som gjorde en veldig god jobb i området, lang tid tilbake. Allerede på 1800-tallet ble det dannet et baptistsamfunn blant folkegruppen Garo i Meghalaya. Men det var en tøff og tung vei å lede stammefolkene i India til tro. Forfølgelsen var enorm og mange satte livet til, både misjonærer og de som kom til tro. Midt i denne forfølgelsen ble det skrevet en sang som de kristne i folkegruppen Garo sang for å oppmuntre hverandre til å holde fast ved sin beslutning, til tross for stor risiko og hardt trykk. De brukte en melodi fra en gammel indisk folkevise og ga den en ny tekst. Idag kjenner vi denne som en sang som er spredt over hele verden: ”Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus, tilbake nei, dit går jeg ei.”
Nå står vi foran lignende utfordringer i Assam. Siden 2011 har vi hatt kampanjer blant disse folkegruppene og sett fantastiske ting skje, men ennå er det mye arbeid som gjenstår, både i bønn og evangelisering, før Assam gjør som sine naboer og blir en kristen delstat.
Første helgen i november hadde jeg en digital kampanje i en by som tilhører folkegruppen Rabha. La meg først si noe om denne folkegruppen. De er en av 20 opprinnnelige grupper som har vært i dette området så langt tilbake som man kjenner til. De er et stolt hinduistisk folkeslag med en svært sterk kultur som de med stolthet bevarer fra generasjon til generasjon. Når noen konverterer til en annen religion blir forfølgelsen ufattelig hard. En av våre lønnede medarbeidere tilhører denne folkegruppen og han har sluttet å telle hvor mange ganger han har blitt mishandlet for sin tro. Og jeg har selv reist rundt i de fleste byene og truffet kristne som samles til gudstjenste i hjemmene nattestid, for å unngå å bli oppdaget. På vei til møtene gjemmer de biblene sine under klærne for at de ikke skal bli oppdaget.
Nå sto jeg altså i studio i Nässjö for noen uker siden med 50 personer fra denne gruppen på skjerm foran meg. Dyrebare mennesker som var samlet i nysgjerrighet for å høre budskapet om Jesus. Jeg forkynte evangeliet tydelig og klart og i innbydelsen kalte jeg på dem med nød i hjertet og tårer i øynene, om å ta et skritt frem for å ta i mot Jesus. Men ingen av dem fortrakk en mine! De sto bom stille og var tilsynelatende helt uberørt av budskapet. Jeg ble mismodig, men da jeg forlot studioet minnet Gud meg på at det er på disse stedene evangeliet trengs mest av alt. Dagen etter var det tid for å tale på det samme stedet igjen. Denne gangen hadde ryktet gått om en mann som var blitt helbredet på kampanjemøtet. Derfor var ikke lenger 50 samlet, men 400! Ikke alle disse var fra folkegruppen Rabha, flere var kommet fra andre byer. Omtrent 50 personer responderte på frelsesinnbydelsen og minst 2 av disse var Rabha!
På nytt ble jeg minnet om ordene fra Sakarja: ”det skal ikke skje gjennom menneskers styrke og kraft, men ved min Ånd, sier HERREN Sebaot.” Unådde folkegrupper er ofte vanskelige å nå, en utfordring som tvinger oss ned på kne, der vi blir helt avhengige av Gud. Be sammen med meg for Assam! At det samme skal skje som tidligere skjedde i Nagaland og Meghalaya. Be med meg for de drøyt 360 folkegruppene som finnes her, men fremfor alt for de 20 gruppene som tilhører Assams urbefolkning.