”Vi legger ikke ned – vi omstiller oss ” er et uttrykk vi har fått høre mange ganger de siste månedene, på grunn av den pågående pandemien.
Det har vært spennende å se og følge hvordan mange ulike arrangementer, møter og kirker har tilpasset seg de siste åtte månedene. Men dette har også fått meg til å tenke på hvordan folks behov, ja faktisk rettigheten til å få et møte med Jesus aldri kan bli kansellert. Og at behovet for å be for den verden vi lever i, for menneskene rundt oss og de som aldri har hørt om Jesus, aldri kan settes til side. Unådde mennesker er ikke borte, selv om vi ikke kan nå dem på samme måte som før.
På grunn av nye restriksjoner ble misjonskonferansen Engage i år avlyst, noe som var utrolig trist. Men vi ser med enda større lengsel frem til neste høst, når vi skal samles til en ny Engage igjen. Behovet for å igjen løfte frem de unådde og bibelløse folkene ligger imidlertid fortsatt tungt på oss, så i år samlet vi oss i stedet til bønnemøte på nettet. Men ikke bare vi, over hundre mennesker og 14 forskjellige organisasjoner over hele landet samlet seg digitalt til en time med fokusert og konkret bønn. Sammen løftet vi frem folkegrupper som fortsatt venter på evangeliet. I løpet av kvelden var det konkret bønn for situasjoner der vi ser at folk trenger å få en Bibel på sitt språk eller steder hvor navnet Jesus ikke er kjent. Vi ba for alle de som oversetter bibler rundt om i verden, for samfunn som Fulani, Susu og Maninka i Vest-Afrika og for de stedene hvor det kan virke umulig å finne en vei inn med evangeliet. Sammen fikk vi forenes i felles, nydelig, kaotisk bønn til Gud via mobilkameraer og støyende datamaskin-mikrofoner.
Noe som slo meg gang på gang i løpet av kvelden var hvor vakkert det er å se hvordan Jesu hjerte for de unådde kan slå i våre hjerter. Å se så mange forskjellige ledere som hadde sjansen til å snakke om sitt arbeid, sin visjon eller sin organisasjon, i stedet brukte tiden til å snakke om og be for det Jesus snakker om i Matteus 28:19; De unådde folkene.