Wow! Det er så det kjennes i hele kroppen! Nå har vi endelig vært i Vest-Afrika igjen, nærmere bestemt i Guinea. Til tross for at vi ikke fysisk forlot Sverige så var vi virkelig der, hos våre kjære brødre og søstre. Over 200 pastorer og ledere fra Guinea, samt noen fra Guinea Bissau, samlet seg til en historisk konferanse over fire dager. Dette var den første konferansen av dette slaget som vi har gjennomført i landet, der et løst nettverk av ledere finnes rundt vår nasjonale leder Oury; nå kunne de endelig møtes. Egentlig skulle ennå flere personer vært med, men restriksjoner og stengte grenser satte en del kjepper i hjulene. En personlig oppmuntring var at det blant deltakerne var fire personer fra den muslimske folkegruppen MANYA! Dette er en gruppe som jeg har bedt mye for og som vi i flere år har jobbet for å komme i kontakt med. Som ved en profetisk misforståelse ”oppdaget ” vi dem første gang da våre pionerelever kom inn i en by med to etniske grupper, der vi bare kjente til den ene, og fikk dele evangeliet med dem! At det nå faktisk var troende fra denne gruppen på vår pastorkonferanse fikk det til å bruse litt ekstra i min ånd.
Stemningen under konferansen var preget av både alvor og glede. Allerede dagen før konferansen ble en av pastorene som skulle delta rammet av kraftige magesmerter og ble fraktet til sykehus. Dessverre døde han bare noen timer senere. Pastorene var naturligvis preget av dette og det bidro til en alvorstynget stemning på konferansen. Men det var vakkert å se hvordan Gud virket gjennom sjelesorg, trøst og oppmuntring når pastorene samlet seg til de første møtene. På en profetisk måte hadde både Oury og vi talerne fra Sverige forberedt å tale inn i deres liv, og på grunn av stundens alvor ble det sterke samlinger der Gud gjenopprettet og forløste gaver hos lederne som var samlet. Hungeren etter Guds Ord og responsen var akkurat som om vi hadde vært fysisk til stede, og det var lett å betjene. Mange ga flere ganger uttrykk for glede og overraskelse over at alle budskapene passet så godt sammen, uten at vi hadde forberedt oss sammen.
Bekreftelsen på at Gud virkelig var med dem ble tydelig og ytterligere forsterket gjennom de mange personlige profetiske tiltalene, åndsdåp, befrielser og helbredelser som skjedde disse dagene. Vi er så takknemlige for alt det Gud gjorde disse dagene og for det samarbeidet vi har med organisasjonen IBRA Media. IBRA var en av de partnerne som hjalp oss med å gjøre konferansen mulig , og med oss på den siste delen var deres ansvarlige for Vest-Afrika, Marcus Svedman. Marcus hadde en verdifull undervisning om å bruke ulike medier som redskap for å nå ut. Flere av pastorene vitnet om at de fikk visjoner om radiosendinger og om hvordan de skulle bruke sosiale medier for å nå den kommende generasjonen i landet sitt. Da konferansen gikk mot en avslutning ble to pastorer innviet til tjeneste og ytterligere ni misjonærer ble, under forbønn, sendt ut for å plante nye menigheter! Hvem kunne vel ane hvilken bevegelse Gud skulle sette i gang da jeg for første gang reiste til dette landet for over 12 år siden?
Driven i denne bevegelsen er en nød og pasjon for å nå ut med evangeliet. Derfor ble jeg ikke det minste overrasket da pastorene ba oss om å være med og sponse en utadrettet kampanje som de ville holde hver kveld under konferansen. Gud bekreftet dette initiativet med sitt velbehag flere uker tidligere. Regjeringen ga dem en helt unik tillatelse til å gjennomføre disse offentlige samlingene, i et land som ellers hadde masse restriksjoner under pandemien. Hver kveld samlet mennesker seg og ga gjensvar til frelse når Oury forkynte evangeliet, og hver kveld bekreftet Gud sitt ord med under og tegn. Vi takker Gud for at innhøstningen berges og at menigheter startes opp i en rekke folkegrupper i Guinea. Og Jeg retter en varm takk til alle dere som er med og gjør vårt arbeid der mulig.